Photo//weheartit
Å savne noen er ikke gøy, det er en følelse av at noe mangler. En får ikke ut det som en vil, og en sitter bare å tenker hele tiden. Noe som i mitt tilfelle ikke er noe gøy, eller positivt.
I miss you when your gone
Photo//we♥heartit
Å bo alene er ikke så kjekt når du faktisk er alene. Det er bare gøy når du har besøk eller når samboeren er hjemme. Rutinene blir ikke som de skal, og det følest som om det er mer en 24 timer i døgnet. Det er ingen som kommer hjem til deg klokken 3, eller som du spør om kan hente deg på jobb. Det er ingen som maser på at det er din tur til å ta oppvasken, eller at du må huske å rydde ut før du legger deg.
Publisert i Life as Maria
1 kommentar
Your memory will carry on
Enda en personlighet. Vi mangler ett smil. Ett samfunn som igjen står samlet over ett tap. Minner strømmer på. Sanger er ikke lenger bare sanger. Evigheten er plutselig rett rundt hjørne.
Publisert i Life as Maria
Skriv en kommentar
Mad house
En uke. Det er den tiden det har gått siden vi flyttet inn i leiligheten. Det står fortsatt esker rundt over alt. Vi mangler en den ting, men begynner å komme i orden. Vi fikk Canal Digital boksen vår i går, og i dag kom komfyren i hus. Så nå er det ingen unnskyldning for å ikke lage skikkelig mat!
Les videre
Through the atmosphere I’m seeing eclipses of the past I’m leaving
Av en eller annen merkelig grunn får jeg alltid skrivesperre når jeg har det bra, er lykkelig og nyter livet. Men det er jo ikke sånn det skal være, for det er jo reisen min gjennom godt og litt vondt jeg vil dele med dere. Jeg vil gi dere insperasjon til å våge og være annerledes og ikke som standard jenten der du bor er. Jeg vil at du skal føle at du kan være deg selv, og finne din unike stil og personlighet. For på denne bloggen skal dere se hvordan jeg takler å være en annen enn mange tror jeg er.
Les videre
Publisert i Life as Maria
Skriv en kommentar
I’d rather feel pain than nothing at all
Smerte. En følelse som er vanskelig å beskrive. Noe som kan være så mye. Smerte i kroppen. Smerte i sjel. Du klarer ikke sette ord på det. Smerter innvendig. Smerter av å ha mistet en du viste hvem var.
Smerter kan være så mangt, og som oftest klarer man ikke sette de rette ordene sammen for å beskrive smerten sin. Kanskje en ikke tørr å si at en har det vondt, en er redd for å bli misforstått eller ikke trodd. En holder smerten inne i seg, over lengre tid. Får den ikke ut, den bårer seg gjennom deg. Du får et hull, noe som mangler inni deg. Som om noen har opperert det bort. Du vet ikke når smerten kommer, eller når den bestemmer seg for å forvinne. Kanskje aldri, eller bare midlertidig. Ting minner deg om smerten du følte, for det er nesten kun den du tenker på. Smerten og savnet. Savnet er nok størst. Men du tørr ikke si det til noen. Du er redd for at de skal tro du later som. Siden du ikke var personen nær.
Du hadde ikke snakket med h*n på lenge, og hadde ikke vært med h*n så mange ganger. Men smerten er der. Ekte. Vond. Du ligger sammen krøket i sengen, prøver å lukke øynene. Klarer det ikke. Er redd for at marerittene skal komme igjen. Du setter deg opp i sengen. Begynner å gråte. Holder det gående til kroppen er utmattet, og sovner av seg selv. Der skjedde det, marerittet kom. Du setter deg opp i sengen igjen. Prøver å finne ut om det er sant. Eller om dette også bare er et mareritt. Du klyper deg i armen, å det gjør vondt. Smerte, men en annen type smerte. Du tenker mye. Kjenner at ingenting frister. Er redd for å ha det gøy. Men setter et falskt smil i ansiktet hver dag. Ingen trenger jo å vite at du har det vondt.
Så sitter du der. I begravelsen. Kjenner tårene presser på. Men de kommer ikke lenger enn til øyenkroken. Du føler deg dum Du sitter der å stirrer i veggen. Blikket flakkrer mellom veggen og arket du fikk i det du gikk inn i kirken. Du kjenner en tåre renner ned kinnet. Men bare en. Hvorfor gråter du ikke, tenker du. Du går mot døren. Følger etter alle menneskene, som har mistet en de har kjær. Du føler du ser ut som en kald person. En som ikke bryr seg, der du står. Du vil ikke gå bort til graven. Det triller en tåre.
Du setter kursen tilbake til bilen. Der. Rett før du når bilen. Da bryter du sammen, for noen sekunder. Tørker tårene, sier det går fint. Setter deg i bilen. Gjemmer deg. Sitter der å gråter. Stille. Så de andre ikke skal høre det. De hører det nok, men sier ingenting. Du sitter der, viser at du faktisk har det. Smerte.
Hvil i fred, du betydde mye for mange.
Publisert i Generelt
5 kommentarer